Hva vanskeliggjør god bruk av IKT i utdanningen?
 |
| Bilde 1: Møte med en digitalt innfødt |
En ny verden stiller nye krav til sine innbyggere
Livene våre blir i økende grad digitalisert, idet vi bruker stadig flere og mer avanserte digitale verktøy i yrkes- og privatliv. Det post-industrielle, teknologitette samfunnet krever av sine digitalt innfødte at de besitter andre ferdigheter sammenlignet med det pre-digitale, industrielle samfunnet, og dette må utdanningen vi skal gi kommende generasjoner tilpasse seg.
God bruk av IKT støtter hovedmålet med IKT i skolen, som definert av utdanningsmyndighetene: å gi elevene den kompetansen de trenger for å mestre framtidig arbeidsliv og samfunns-deltakelse. I "Rammeverk for grunnleggende ferdigheter" sier Utdanningsdirektoratet at "Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring.[...] Utvikling av digitale ferdigheter innebærer å lære seg å bruke digitale verktøy, medier og ressurser" (2014, 6).
Fokuset må altså være på bruken av den digitale teknologien i et samfunn som stadig endres. Vår digitale verden krever andre egenskaper av oss enn evne til å huske informasjon - den finnes lett tilgjengelig i uendelige mengder på Internett. I stedet blir (digitale) ferdigheter sentrale, dvs. anvendelse av kunnskap, ofte på en kreativ/innovativ måte og i samarbeid med andre. Men på veien mot å gi elevene disse ferdighetene støter vi på en hindring i form av den rådende undervisningsmodellen.
God bruk av IKT krever et paradigmeskift i skolen, bort fra den tradisjonelle lærerstyrte, forelesningsbaserte undervisningsmodellen (til venstre i modellen ) til mer elevaktivitet og samarbeid, med bruk av IKT som verktøy, der læreren i større grad blir veileder, dvs. mindre "Sage on the Stage" og mer "Guide on the Side". Don Tapscott understreker dette i sin beskrivelse av den endringen the Net Generation (Generation Z) vil tvinge fram i utdanningssektoren: "In education, they are forcing a change in the model of pedagogy, from a teacher-focused approach based on instruction to a student-focused model based on collaboration" (2009, 11).
Materielle ressurser i form av hardware er altså ikke det som hindrer god bruk av IKT i utdanningen. Men Abelia-rapporten "Bare bok er ikke nok" fra 2008 fant et annet sted hvor skoen trykker: utstyret blir i liten grad godt utnyttet, fordi "mange lærere ikke [er] i stand til å utnytte data til bedre og mer effektiv læring og evaluering" (Berg, 2008). Det er altså ikke nok at PC-ene lyser i klasserommene, vi trenger også flere lysende hoder i form av endringsvillige, kompetente lærere. Dette har både med (negative) holdninger til og kompetanse innen den nye teknologien å gjøre, og dessuten utfordringer med en ny måte å drive klasseledelse på i teknologitette klasserom.
Myndighetenes satsing på etter- og videreutdanning innen IKT for lærere har bedret situasjonen noe siden Abelia-rapporten kom, men ennå er det mange lærere som synes det er vanskelig å slippe kontrollen og gå ned fra scenen for å bli den gode veilederen, fordi de ikke føler seg digitalt komptetente nok. Dette hinderet kan forseres etter hvert som dagens lærere øker sine IKT-ferdigheter, og med tilførselen av nye, mer digitalt kompetente pedagoger. Men det vil ikke i seg selv fjerne den største hindringen for å oppnå god bruk av IKT i utdanningen.
Referanser:
Bøker:
Christensen, Clayton. Michael B. Horn og Curtis W. Johnson. 2011. Disrupting Class: How Disruptive Innovation will Change the Way the World Learns. New York: McGraw-Hill
Tapscott, Don. 2009. Grown Up Digital: How the Net generation is Changing the World. New York: McGraw-Hill
Digitale tekster:
Berg, Lorentz. 2008. "Nok PC'er - mangler lyse hoder". NRK, 05.12.2008. (Lest 29. oktober 2014). http://www.nrk.no/norge/nok-pc_er---mangler-lyse-hoder-1.6339433
Breivik, June. 2012. "Hva vil det si å være digitalt infødt?". Tanker. Lest 28. oktober 2014. http://junebre.blogspot.no/2012/05/hva-vil-det-si-vre-digitalt-innfdt.html
Stjernberg, Roger. "Hvorfor lykkes vi ikke med IKT i skolen?". Bergens Tidende, 02.03.2011. (Lest 28.10.14). http://www.bt.no/meninger/kronikk/Hvorfor-lykkes-vi-ikke-med-IKT-i-skolen-1757098.html
Utdanningsdirektoratet. 2014. "Rammeverk for grunnleggende ferdigheter". Lest. 28. oktober. 2014. http://www.udir.no/Upload/larerplaner/lareplangrupper/RAMMEVERK_grf_2012.pdf?epslanguage=no
Videoer:
Christensen, Clayton. "Disruptive Innovation Explained". Video. 30. mars 2012. https://www.youtube.com/watch?v=qDrMAzCHFUU
Robinson, Ken. "RSA Animate - Changing Education Paradigms" Video. 14. oktober 2010. https://www.youtube.com/watch?v=zDZFcDGpL4U
Tapscott, Don. "Don Tapscott: Education 2.0". Video i serien The Agenda with Steve Palkin. 6. juli 2011. https://www.youtube.com/watch?v=U63Q2Q8frXc
Illustrasjoner:
Bilde 1:
Towe, Andrew. Parkway Photography. "Education Minister pictured with pupil Cormack Wilkinson during his visit to Holy Cross Boys' Primary School in Ardoyne." Foto. 14. mars 2013. https://www.flickr.com/photos/niexecutive/8558430645/
Bilde 2:
Sloan, Chris. "Experts everywhere". Illustrasjon. 20. november 2012. https://www.flickr.com/photos/sloanpix/8205071402/in/photolist-dv48Sj-7hjw3W-5d3Dyc-oXPu65-ciLudC-ocGDzs-jK8fd-ocW7Qk-ou7c3r-otVc8i-oxGAkV-ocF75x-ocE5NC-ocK6Jq-jFjhg8-oZZ6dT-ovUxAK-ovUvTX-otWQA5-6d7if5-6d2hTg-6d39vz-6d6rp5-6d2hUe-ocJFxS-ocJZKG-ocJYsb-oud1xh-7HRUJL
Bilde 3:
Pradhan, Pratik Man Singh. "Islington College Multimedia Lab". Foto. 17. august 2011. http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Islington_College_Multimedia_Lab.jpg
Bilde 4:
raffip. "Education". Foto. 30. juni 2008. https://www.flickr.com/photos/raffip/5388477480/in/photolist-oiSHkf-8VitSn-dPivAX-dytNQc-oiSFBf-9damC9-xb5EB-4NpjXn-4BLDNn-8amybR-8apMNL-iphozZ-8BgMpe-8BjTPG-8BjUuf-8BgMZK-8BjT5h-8BgPy6-8BjU4h-8BgPHH-8BgMag-8BgPWt-8BgLWV-8BjSKf-8BjSzb-8BjUTh-8BjSUL-9feUeM-8amz5k-bCXB5V-9i9tZ-6iVovo-5w6peP-9i9v8-bzHhCN-9Wx1MC-aiyqX9-34SRJH-34Xrk7-87RLYc-EL3ca-84bP6Q-5NbfKt-8XDTF7-8XAQ48-8XDTEd-8XAQ3D-8XAQ2R-aZc3yg-47vF4Q
God bruk av IKT må skape digitalt kompetente borgere
Fokuset må altså være på bruken av den digitale teknologien i et samfunn som stadig endres. Vår digitale verden krever andre egenskaper av oss enn evne til å huske informasjon - den finnes lett tilgjengelig i uendelige mengder på Internett. I stedet blir (digitale) ferdigheter sentrale, dvs. anvendelse av kunnskap, ofte på en kreativ/innovativ måte og i samarbeid med andre. Men på veien mot å gi elevene disse ferdighetene støter vi på en hindring i form av den rådende undervisningsmodellen.
 |
| Bilde 2: Læreren må gå gå ned fra scenen og veilede elevene. |
God bruk av IKT krever et paradigmeskift i skolen, bort fra den tradisjonelle lærerstyrte, forelesningsbaserte undervisningsmodellen (til venstre i modellen ) til mer elevaktivitet og samarbeid, med bruk av IKT som verktøy, der læreren i større grad blir veileder, dvs. mindre "Sage on the Stage" og mer "Guide on the Side". Don Tapscott understreker dette i sin beskrivelse av den endringen the Net Generation (Generation Z) vil tvinge fram i utdanningssektoren: "In education, they are forcing a change in the model of pedagogy, from a teacher-focused approach based on instruction to a student-focused model based on collaboration" (2009, 11).
Penger ingen hindring - PC-ene lyser
Den revolusjonen som trengs for å oppnå dette paradigmeskifte i undervisningsmodellen, til en elevsentrert, aktivitets- og ferdighetsbasert bruk av IKT i utdanningen som forbereder elevene på et liv i det digitale samfunn, støter på nye hindringer. I Norge er ikke mangel på ressurser det store problemet. Nesten alle skoler har infrastrukturen i orden, med bredbånd og digitale læringsplattformer, og PC-tettheten er høy, selv om det er forskjeller mellom skoler. Kort sagt: "Norge er verdensledende når det gjelder å legge til rette for å bruke informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i skolen" (Stjernberg, 2011).
 |
| Bilde 3: Teknologien lyser og er klar. |
Men hodene må også lyse
Myndighetenes satsing på etter- og videreutdanning innen IKT for lærere har bedret situasjonen noe siden Abelia-rapporten kom, men ennå er det mange lærere som synes det er vanskelig å slippe kontrollen og gå ned fra scenen for å bli den gode veilederen, fordi de ikke føler seg digitalt komptetente nok. Dette hinderet kan forseres etter hvert som dagens lærere øker sine IKT-ferdigheter, og med tilførselen av nye, mer digitalt kompetente pedagoger. Men det vil ikke i seg selv fjerne den største hindringen for å oppnå god bruk av IKT i utdanningen.
Det største hinderet
Det store hinderet vi må passere på veien mot den gode bruken av IKT i skolen er av systemisk art: den nye teknologien presses inn i den rådende undervisningsmodellen, utformet i og tilpasset et samfunn uten denne teknologien. For å forstå hvordan vi i stedet bør bruke IKT i utdanningen, kan vi se til Clayton Christensens teori om Disruptive innovation.
For utdanningssektoren er særlig Christensens ideer i boka Disrupting Class interessante, hvor han påpeker at "computers have made almost no dent in the most important challenge that they have the potential to crack: allowing students to learn in ways that correspond with how their brains are wired to learn, thereby migrating to a student-centered learning environment" (2011, 83-84). Dette krever at skoleledere og lærere innser at IKT ikke er et nytt læringsverktøy som bare kan erstatte de gamle, mens de samme læringsaktivitetene benyttes, dvs. at elevene leser og skriver på en skjerm i stedet for i bøker og på papir. Det er ikke tilstrekkelig at vi lærere fyller rollen som veileder blant elevene dersom vi veileder dem i bruk av den nye teknologien innenfor en utdatert undervisningsmodell som ikke utnytter teknologiens muligheter, særlig når det gjelder tilpasset opplæring.
Den største hindringen for god bruk av IKT er denne fortsatte anvendelsen av den gamle undervisningsmodellen, preget av standardisering, med lik undervisning for alle elever, mens datamaskiner og internett gir muligheter for en revolusjon i tilpasset opplæring. Christensen mener dette særlig kan oppnås ved "customization", dvs. bruk av programvare som organiserer lærestoffet i moduler og tilbyr elevene ulike måter å tilegne seg stoffet og ferdighetene på (2011, 111). Utvikling og den nødvendige jevnlige oppdatering av slik programvare er tidkrevende og dyrt, og ikke noe vi lærere kan gjøre selv. Men dette er en bruk av IKT jeg tror vil gi økt motivasjon og læringsutbytte blant elevene, og da er det være verdt investeringen.
For utdanningssektoren er særlig Christensens ideer i boka Disrupting Class interessante, hvor han påpeker at "computers have made almost no dent in the most important challenge that they have the potential to crack: allowing students to learn in ways that correspond with how their brains are wired to learn, thereby migrating to a student-centered learning environment" (2011, 83-84). Dette krever at skoleledere og lærere innser at IKT ikke er et nytt læringsverktøy som bare kan erstatte de gamle, mens de samme læringsaktivitetene benyttes, dvs. at elevene leser og skriver på en skjerm i stedet for i bøker og på papir. Det er ikke tilstrekkelig at vi lærere fyller rollen som veileder blant elevene dersom vi veileder dem i bruk av den nye teknologien innenfor en utdatert undervisningsmodell som ikke utnytter teknologiens muligheter, særlig når det gjelder tilpasset opplæring.
 |
| Bilde 4: Tilpasset opplæring - digital skreddersying med veileder |
Den største hindringen for god bruk av IKT er denne fortsatte anvendelsen av den gamle undervisningsmodellen, preget av standardisering, med lik undervisning for alle elever, mens datamaskiner og internett gir muligheter for en revolusjon i tilpasset opplæring. Christensen mener dette særlig kan oppnås ved "customization", dvs. bruk av programvare som organiserer lærestoffet i moduler og tilbyr elevene ulike måter å tilegne seg stoffet og ferdighetene på (2011, 111). Utvikling og den nødvendige jevnlige oppdatering av slik programvare er tidkrevende og dyrt, og ikke noe vi lærere kan gjøre selv. Men dette er en bruk av IKT jeg tror vil gi økt motivasjon og læringsutbytte blant elevene, og da er det være verdt investeringen.
Referanser:
Bøker:
Christensen, Clayton. Michael B. Horn og Curtis W. Johnson. 2011. Disrupting Class: How Disruptive Innovation will Change the Way the World Learns. New York: McGraw-Hill
Tapscott, Don. 2009. Grown Up Digital: How the Net generation is Changing the World. New York: McGraw-Hill
Digitale tekster:
Berg, Lorentz. 2008. "Nok PC'er - mangler lyse hoder". NRK, 05.12.2008. (Lest 29. oktober 2014). http://www.nrk.no/norge/nok-pc_er---mangler-lyse-hoder-1.6339433
Breivik, June. 2012. "Hva vil det si å være digitalt infødt?". Tanker. Lest 28. oktober 2014. http://junebre.blogspot.no/2012/05/hva-vil-det-si-vre-digitalt-innfdt.html
Stjernberg, Roger. "Hvorfor lykkes vi ikke med IKT i skolen?". Bergens Tidende, 02.03.2011. (Lest 28.10.14). http://www.bt.no/meninger/kronikk/Hvorfor-lykkes-vi-ikke-med-IKT-i-skolen-1757098.html
Utdanningsdirektoratet. 2014. "Rammeverk for grunnleggende ferdigheter". Lest. 28. oktober. 2014. http://www.udir.no/Upload/larerplaner/lareplangrupper/RAMMEVERK_grf_2012.pdf?epslanguage=no
Videoer:
Christensen, Clayton. "Disruptive Innovation Explained". Video. 30. mars 2012. https://www.youtube.com/watch?v=qDrMAzCHFUU
Robinson, Ken. "RSA Animate - Changing Education Paradigms" Video. 14. oktober 2010. https://www.youtube.com/watch?v=zDZFcDGpL4U
Tapscott, Don. "Don Tapscott: Education 2.0". Video i serien The Agenda with Steve Palkin. 6. juli 2011. https://www.youtube.com/watch?v=U63Q2Q8frXc
Illustrasjoner:
Bilde 1:
Towe, Andrew. Parkway Photography. "Education Minister pictured with pupil Cormack Wilkinson during his visit to Holy Cross Boys' Primary School in Ardoyne." Foto. 14. mars 2013. https://www.flickr.com/photos/niexecutive/8558430645/
Bilde 2:
Sloan, Chris. "Experts everywhere". Illustrasjon. 20. november 2012. https://www.flickr.com/photos/sloanpix/8205071402/in/photolist-dv48Sj-7hjw3W-5d3Dyc-oXPu65-ciLudC-ocGDzs-jK8fd-ocW7Qk-ou7c3r-otVc8i-oxGAkV-ocF75x-ocE5NC-ocK6Jq-jFjhg8-oZZ6dT-ovUxAK-ovUvTX-otWQA5-6d7if5-6d2hTg-6d39vz-6d6rp5-6d2hUe-ocJFxS-ocJZKG-ocJYsb-oud1xh-7HRUJL
Bilde 3:
Pradhan, Pratik Man Singh. "Islington College Multimedia Lab". Foto. 17. august 2011. http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Islington_College_Multimedia_Lab.jpg
Bilde 4:
raffip. "Education". Foto. 30. juni 2008. https://www.flickr.com/photos/raffip/5388477480/in/photolist-oiSHkf-8VitSn-dPivAX-dytNQc-oiSFBf-9damC9-xb5EB-4NpjXn-4BLDNn-8amybR-8apMNL-iphozZ-8BgMpe-8BjTPG-8BjUuf-8BgMZK-8BjT5h-8BgPy6-8BjU4h-8BgPHH-8BgMag-8BgPWt-8BgLWV-8BjSKf-8BjSzb-8BjUTh-8BjSUL-9feUeM-8amz5k-bCXB5V-9i9tZ-6iVovo-5w6peP-9i9v8-bzHhCN-9Wx1MC-aiyqX9-34SRJH-34Xrk7-87RLYc-EL3ca-84bP6Q-5NbfKt-8XDTF7-8XAQ48-8XDTEd-8XAQ3D-8XAQ2R-aZc3yg-47vF4Q
