Må skolen endre praksis og kunnskapssyn
i informasjonssamfunnet?

Bilde 1: Det globale informasjonssamfunnet endrer vår måte å leve og arbeide på.

Framveksten av det digitale, globale informasjonssamfunnet har allerede medført store endringer i hvordan vi lever og arbeider, endringer som med all sannsynlighet vil øke i omfang og hastighet i tida framover. Allerede i 1998 antok den første Bondevikregjeringen i Stortingsmeldingen "IT-kompetanse i et regionalt perspektiv" at "Spredning av informasjons- og kommunikasjonsteknologi og fremvekst av nye anvendelser har potensiale til å påvirke alle økonomiske sektorer, organisasjonsstrukturer, arbeidsforhold, offentlige tjenester og kulturelle og sosiale aktiviteter" (Nærings- og fiskeridepartementet, 1998, 2.1). Seksten år senere ser vi at denne prognosen har slått til med full kraft: Norge har for lengst blitt del av et verdensomspennende, digitalt informasjonssamfunn, hvor den nye teknologien benyttes i og påvirker alle de nevnte sektorene, også skolen. 

En relevant utdanning - nødvendig for skolens tillit og legitimitet

Bilde 2: Skolens legitimitet avhenger av en tilpasning til samfunnets kompetansekrav.

Men hva med det mest sentrale i den norske skolen - dens kunnskapssyn og praksis? Trenger disse å påvirkes og endres som følge av at vi lever i dette voksende informasjonssamfunnet? Svaret må være et utvetydig ja. Enhver radikal samfunnsendring, som den digitale vi er midt oppe i, må gjenspeiles i en tilsvarende endring i skolen - institusjonen som er gitt hovedansvaret for å gi innbyggerne den relevante kompetansen de trenger for å mestre tilværelsen i det til enhver tid rådende samfunn. Dette er helt nødvendig for at skolen skal ha den nødvendige tillit og legitimitet i samfunnet, slik Utdannings- og forskningsdepartementet selv har understreket i utredningen I første rekke: forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle, hvor kravene fra den nye teknologien fremheves: "Skolen som en samfunnsinstitusjon må kontinuerlig søke sin legitimitet ut fra de sosiale og kulturelle endringer som finner sted i samfunnet. Et vesentlig nytt forhold gjelder medie- og teknologiutviklingen" (NOU 2003: 16, 191). 

Kunnskapssynet endrer seg - men praksis henger etter

Nå er det heldigvis endringer på gang, i Norge som i resten av verden, som Don Tapscott påpeker: "Progressive educators around the world are talking about changing the pedagogy to fit the demands of the fast-moving twenty-first century, a world in which the ability to think and learn and find out things is more important than mastering a static body of knowledge" (2009, 127). 



I denne endringsprosessen ser Norge tilsynelatende ut til å ha kommet langt. Den ferske internasjonale undersøkelsen fra ICILS (International Computer and Information Literacy Study) viser at sammenlignet med andre land er norske lærere mer positive til å bruke IKT i sin undervisning. Men samtidig oppgir bare en lav andel at de ofte tar i bruk digitale verktøy (Ottesen et.al., 2014, 7). At norske elever ifølge samme undersøkelse likevel har gode digitale ferdigheter sammenlignet med jevnaldrende i andre land, kan i stor grad skyldes deres utstrakte bruk av IKT utenfor skolen. Svarene tyder i alle fall på at selv om de fleste av oss lærere er positive til å benytte den nye teknologien, virker manglende digital kompetanse blant oss å forhindre at de gode intensjonene gjenspeiles i en tilsvarende endring i vår undervisningspraksis. Dette indikerer også funn i ICILS-rapporten: "Mangelfulle digitale ferdigheter hos lærerne er ifølge 77 % av skolenes IKT-ansvarlige den største hindringen for pedagogisk bruk av IKT" (7). 

Funnene i ICILS-rapporten mener jeg illustrerer at norske læreres kunnskapssyn har endret seg. Vi innser at med inntoget av digitale verktøy og internett er kunnskap mye lettere tilgjengelig, og i langt større mengder enn før, noe annet ville vært svært overraskende. Vi lærere forstår også at dette bør få konsekvenser for hvordan vi driver vår undervisning, og at den nye teknologien må brukes på best mulig måte i klasserommene. 

Den største utfordringen: å gå fra Education 1.0, via 2.0 til 3.0

Jeg tror derfor ikke det er kunnskapssynet og holdningene til IKT som er den største utfordringen for å endre skolen slik at den kan utdanne elevene til å fungere best mulig i det digitale informasjonssamfunnet - det er å endre praksisen vår i samme grad. Dette er en langt mer tid- og ressurskrevende prosess, og illustrerer det Tapscott sier om den rådende måten å drive undervisning på: "[...] the Industrial Age model of education will be hard to change" (2009, 127). 

I tråd med Tapscott beskriver Clayton Christensen den i stor grad uforandrede praksisen i skolen slik: "Classrooms look largely the same as they did before the personal computer revolution, and the teaching and learning processes are similar to what they were in the days before computers" (2011, 72). Dette er det utdanningsparadigmet som beskrives som Education 1.0, hvor elevene i det som i stor grad er et enveissystem er mottakere av informasjon fra en autoritet (læreren), på en lignende måte som brukerne forholdt seg til Web 1.0:

Bilde 3: Skole 1.0 - enveisskolen. Elevene mottar informasjon.

En del skoler i Norge har tatt steget opp til Education 2.0. Her er det langt mer involvering av de lærende i form av (digital) interaksjon mellom dem og mellom dem og læreren, i et nettverkssystem. Gjennom dette samarbeidet, med bruk av sosiale medier, blogger og wikier, skapes ofte felles produkter, som i Web 2.0:

Bilde 4: Skole 2.0 - nettverksskolen. Elevene skaper informasjon.

Men, i takt med den digitale utviklingen, for å gi elevene den kompetansen de trenger i det raskt voksende og endrende informasjonssamfunnet, bør alle skolene i nær framtid opp på det nivået som benevnes Education 3.0. Med denne type utdanning er målene at elevene skal kunne "•acquire a range of skills needed to succeed in a modern, globalised world • receive tailored instruction that enables them to reach their full potential • connect to their communities in person and digitally, and interact with people from different cultures • continue learning throughout their lives" (Corrigan, 2013).

Skjematisk oppstilt ser utviklingen fra Education 1.0, via 2.0 til 3.0 slik ut:

Bilde 5: Education 3.0 vil revolusjonere undervisningspraksisen i de fleste norske skoler.

At de fleste skolene fremdeles opererer med en undervisningspraksis som ligger nærmest Education 1.0, eller som i beste fall er en blanding av 1.0 og 2.0, bør være grunn til bekymring. Vi må etterstrebe at alle skoler innen kort tid har et kunnskapssyn og en praksis som tilfredsstiller kravene til Education 2.0, for så å være klare til så raskt som mulig å bevege seg opp til Education 3.0, fordi det er helt nødvendig for å gi elevene de ferdighetene de trenger i det digitale, globale samfunnet. Som Tapscott uttrykker det "[...] students won't be prepared for the world of today unless schools use technology to implement a real change to their model of education" (2009, 144). 

Referanser:

Bøker:

Christensen, Clayton. Michael B. Horn og Curtis W. Johnson. 2011. Disrupting Class: How Disruptive Innovation will Change the Way the World Learns. New York: McGraw-Hill

Tapscott, Don. 2009. Grown Up Digital: How the Net generation is Changing the World. New York: McGraw-Hill


Digitale tekster:

Corrigan, John. 2013. "Education 3.0". P2P Foundation. Lest 24. november 2014.     http://p2pfoundation.net/Education_3.0#The_Concept

Gerstein, Jackie. 2013. "Schools are doing Education1.0; talking about Education 2.0; when they should be planning Education 3.0". User Generated Education. Lest 22. november 2014. http://usergeneratededucation.wordpress.com/2013/03/22/schools-are-doing-education-1-0-talking-about-doing-education-2-0-when-they-should-be-planning-education-3-0/

NOU 2003: 16. I første rekke: forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle. Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet. Lest 23. november 2014.  https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-2003-16/id147077/?docId=NOU200320030016000DDDEPIS&ch=1&q=

Nærings- og fiskeridepartementet. "IT-kompetanse i et regionalt perspektiv". St.meld. nr. 38 (1997-1998). Oslo: Nærings- og fiskeridepartementet, 1998. Lest 23. november 2014.  https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/stmeld-nr-38-1997-98-/id191740/?docId=STM199719980038000DDDEPIS&ch=1&q=IT-kompetanse%20i%20et%20regionalt&redir=true&ref=search&term=IT-kompetanse%20i%20et%20regionalt

Ottesen, Geir, Inger Throndsen, Ove Hatlevik og Anubha Rohatgi. 2014. "Digitale ferdigheter for alle?: norske resultater fra ICILS 2013". Senter for IKT i utdanningen. Lest 23. november 2014. http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/icils-rapport.pdf


Videoer:

Australian Institute for Teaching and School Leadership. Video. 7. mai 2012. https://www.youtube.com/watch?v=nA1Aqp0sPQo


Illustrasjoner:

Bilde 1: 
Jason. Uten tittel. Illustrasjon. 25. desember 2013. http://www.aplusillinois.org/challenges-in-education-in-todays-society-globalization-and-changes-in-education/

Bilde 2: 
Ribeiro, Lucélia. "Children at school". Foto. 30. juni 2008. https://www.flickr.com/photos/lupuca/8720604364/

Bilde 3:
Hargadon, Steve. "Web 1.0, School 1.0". Illustrasjon. 24. april 2007.  http://www.stevehargadon.com/2007/04/web-20-and-school-20-connection.html

Bilde 4:
Hargadon, Steve. "Web 2.0, School 2.0". Illustrasjon. 24. april 2007.  http://www.stevehargadon.com/2007/04/web-20-and-school-20-connection.html

Bilde 5:
Moravec, John. Uten tittel. Illustrasjon. "Moving Beyond Education 2.0". 15. februar 2008. https://www.educationfutures.com/2008/02/15/moving-beyond-education-20/

Hva vanskeliggjør god bruk av IKT i utdanningen?

Bilde 1: Møte med en digitalt innfødt

En ny verden stiller nye krav til sine innbyggere

Livene våre blir i økende grad digitalisert, idet vi bruker stadig flere og mer avanserte digitale verktøy i yrkes- og privatliv. Det post-industrielle, teknologitette samfunnet krever av sine digitalt innfødte at de besitter andre ferdigheter sammenlignet med det pre-digitale, industrielle samfunnet, og dette må utdanningen vi skal gi kommende generasjoner tilpasse seg.

God bruk av IKT må skape digitalt kompetente borgere

God bruk av IKT støtter hovedmålet med IKT i skolen, som definert av utdanningsmyndighetene: å gi elevene den kompetansen de trenger for å mestre framtidig arbeidsliv og samfunns-deltakelse. I "Rammeverk for grunnleggende ferdigheter" sier Utdanningsdirektoratet at "Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring.[...] Utvikling av digitale ferdigheter innebærer å lære seg å bruke digitale verktøy, medier og ressurser" (2014, 6). 

Fokuset må altså være på bruken av den digitale teknologien i et samfunn som stadig endres. Vår digitale verden krever andre egenskaper av oss enn evne til å huske informasjon - den finnes lett tilgjengelig i uendelige mengder på Internett. I stedet blir (digitale) ferdigheter sentrale, dvs. anvendelse av kunnskap, ofte på en kreativ/innovativ måte og i samarbeid med andre. Men på veien mot å gi elevene disse ferdighetene støter vi på en hindring i form av den rådende undervisningsmodellen.

Bilde 2: Læreren må gå gå ned fra scenen og veilede elevene.

God bruk av IKT krever et paradigmeskift i skolen, bort fra den tradisjonelle lærerstyrte, forelesningsbaserte undervisningsmodellen (til venstre i modellen ) til mer elevaktivitet og samarbeid, med bruk av IKT som verktøy, der læreren i større grad blir veileder, dvs. mindre "Sage on the Stage" og mer "Guide on the Side". Don Tapscott understreker dette i sin beskrivelse av den endringen the Net Generation (Generation Z) vil tvinge fram i utdanningssektoren: "In education, they are forcing a change in the model of pedagogy, from a teacher-focused approach based on instruction to a student-focused model based on collaboration" (2009, 11).

Penger ingen hindring - PC-ene lyser

Den revolusjonen som trengs for å oppnå dette paradigmeskifte i undervisningsmodellen, til en elevsentrert, aktivitets- og ferdighetsbasert bruk av IKT i utdanningen som forbereder elevene på et liv i det digitale samfunn, støter på nye hindringer. I Norge er ikke mangel på ressurser det store problemet. Nesten alle skoler har infrastrukturen i orden, med bredbånd og digitale læringsplattformer, og PC-tettheten er høy, selv om det er forskjeller mellom skoler. Kort sagt: "Norge er verdensledende når det gjelder å legge til rette for å bruke informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i skolen" (Stjernberg, 2011). 

Bilde 3: Teknologien lyser og er klar.

Men hodene må også lyse

Materielle ressurser i form av hardware er altså ikke det som hindrer god bruk av IKT i utdanningen. Men Abelia-rapporten "Bare bok er ikke nok" fra 2008 fant et annet sted hvor skoen trykker: utstyret blir i liten grad godt utnyttet, fordi "mange lærere ikke [er] i stand til å utnytte data til bedre og mer effektiv læring og evaluering" (Berg, 2008). Det er altså ikke nok at PC-ene lyser i klasserommene, vi trenger også flere lysende hoder i form av endringsvillige, kompetente lærere. Dette har både med (negative) holdninger til og kompetanse innen den nye teknologien å gjøre, og dessuten utfordringer med en ny måte å drive klasseledelse på i teknologitette klasserom. 

Myndighetenes satsing på etter- og videreutdanning innen IKT for lærere har bedret situasjonen noe siden Abelia-rapporten kom, men ennå er det mange lærere som synes det er vanskelig å slippe kontrollen og gå ned fra scenen for å bli den gode veilederen, fordi de ikke føler seg digitalt komptetente nok. Dette hinderet kan forseres etter hvert som dagens lærere øker sine IKT-ferdigheter, og med tilførselen av nye, mer digitalt kompetente pedagoger. Men det vil ikke i seg selv fjerne den største hindringen for å oppnå god bruk av IKT i utdanningen.

Det største hinderet

Det store hinderet vi må passere på veien mot den gode bruken av IKT i skolen er av systemisk art: den nye teknologien presses inn i den rådende undervisningsmodellen, utformet i og tilpasset et samfunn uten denne teknologien. For å forstå hvordan vi i stedet bør bruke IKT i utdanningen, kan vi se til Clayton Christensens teori om Disruptive innovation.

For utdanningssektoren er særlig Christensens ideer i boka Disrupting Class interessante, hvor han påpeker at "computers have made almost no dent in the most important challenge that they have the potential to crack: allowing students to learn in ways that correspond with how their brains are wired to learn, thereby migrating to a student-centered learning environment" (2011, 83-84). Dette krever at skoleledere og lærere innser at IKT ikke er et nytt læringsverktøy som bare kan erstatte de gamle, mens de samme læringsaktivitetene benyttes, dvs. at elevene leser og skriver på en skjerm i stedet for i bøker og på papir. Det er ikke tilstrekkelig at vi lærere fyller rollen som veileder blant elevene dersom vi veileder dem i bruk av den nye teknologien innenfor en utdatert undervisningsmodell som ikke utnytter teknologiens muligheter, særlig når det gjelder tilpasset opplæring.

Bilde 4: Tilpasset opplæring - digital skreddersying med veileder

Den største hindringen for god bruk av IKT er denne fortsatte anvendelsen av den gamle undervisningsmodellen, preget av standardisering, med lik undervisning for alle elever, mens datamaskiner og internett gir muligheter for en revolusjon i tilpasset opplæring. Christensen mener dette særlig kan oppnås ved "customization", dvs. bruk av programvare som organiserer lærestoffet i moduler og tilbyr elevene ulike måter å tilegne seg stoffet og ferdighetene på (2011, 111). Utvikling og den nødvendige jevnlige oppdatering av slik programvare er tidkrevende og dyrt, og ikke noe vi lærere kan gjøre selv. Men dette er en bruk av IKT jeg tror vil gi økt motivasjon og læringsutbytte blant elevene, og da er det være verdt investeringen.

Referanser:

Bøker:

Christensen, Clayton. Michael B. Horn og Curtis W. Johnson. 2011. Disrupting Class: How Disruptive Innovation will Change the Way the World Learns. New York: McGraw-Hill

Tapscott, Don. 2009. Grown Up Digital: How the Net generation is Changing the World. New York: McGraw-Hill


Digitale tekster:

Berg, Lorentz. 2008. "Nok PC'er - mangler lyse hoder". NRK, 05.12.2008. (Lest 29. oktober 2014). http://www.nrk.no/norge/nok-pc_er---mangler-lyse-hoder-1.6339433

Breivik, June. 2012. "Hva vil det si å være digitalt infødt?". Tanker. Lest 28. oktober 2014.     http://junebre.blogspot.no/2012/05/hva-vil-det-si-vre-digitalt-innfdt.html

Stjernberg, Roger. "Hvorfor lykkes vi ikke med IKT i skolen?". Bergens Tidende, 02.03.2011. (Lest 28.10.14). http://www.bt.no/meninger/kronikk/Hvorfor-lykkes-vi-ikke-med-IKT-i-skolen-1757098.html

Utdanningsdirektoratet. 2014. "Rammeverk for grunnleggende ferdigheter". Lest. 28. oktober. 2014. http://www.udir.no/Upload/larerplaner/lareplangrupper/RAMMEVERK_grf_2012.pdf?epslanguage=no


Videoer:

Christensen, Clayton. "Disruptive Innovation Explained". Video. 30. mars 2012.  https://www.youtube.com/watch?v=qDrMAzCHFUU

Robinson, Ken. "RSA Animate - Changing Education Paradigms" Video. 14. oktober 2010.  https://www.youtube.com/watch?v=zDZFcDGpL4U

Tapscott, Don. "Don Tapscott: Education 2.0". Video i serien The Agenda with Steve Palkin. 6. juli 2011.  https://www.youtube.com/watch?v=U63Q2Q8frXc


Illustrasjoner:

Bilde 1:
Towe, Andrew. Parkway Photography. "Education Minister pictured with pupil Cormack Wilkinson during his visit to Holy Cross Boys' Primary School in Ardoyne." Foto. 14. mars 2013. https://www.flickr.com/photos/niexecutive/8558430645/

Bilde 2:
Sloan, Chris. "Experts everywhere". Illustrasjon. 20. november 2012. https://www.flickr.com/photos/sloanpix/8205071402/in/photolist-dv48Sj-7hjw3W-5d3Dyc-oXPu65-ciLudC-ocGDzs-jK8fd-ocW7Qk-ou7c3r-otVc8i-oxGAkV-ocF75x-ocE5NC-ocK6Jq-jFjhg8-oZZ6dT-ovUxAK-ovUvTX-otWQA5-6d7if5-6d2hTg-6d39vz-6d6rp5-6d2hUe-ocJFxS-ocJZKG-ocJYsb-oud1xh-7HRUJL

Bilde 3:
Pradhan, Pratik Man Singh. "Islington College Multimedia Lab". Foto. 17. august 2011. http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Islington_College_Multimedia_Lab.jpg

Bilde 4: 
raffip. "Education". Foto. 30. juni 2008. https://www.flickr.com/photos/raffip/5388477480/in/photolist-oiSHkf-8VitSn-dPivAX-dytNQc-oiSFBf-9damC9-xb5EB-4NpjXn-4BLDNn-8amybR-8apMNL-iphozZ-8BgMpe-8BjTPG-8BjUuf-8BgMZK-8BjT5h-8BgPy6-8BjU4h-8BgPHH-8BgMag-8BgPWt-8BgLWV-8BjSKf-8BjSzb-8BjUTh-8BjSUL-9feUeM-8amz5k-bCXB5V-9i9tZ-6iVovo-5w6peP-9i9v8-bzHhCN-9Wx1MC-aiyqX9-34SRJH-34Xrk7-87RLYc-EL3ca-84bP6Q-5NbfKt-8XDTF7-8XAQ48-8XDTEd-8XAQ3D-8XAQ2R-aZc3yg-47vF4Q