Må skolen endre praksis og kunnskapssyn
i informasjonssamfunnet?

Bilde 1: Det globale informasjonssamfunnet endrer vår måte å leve og arbeide på.

Framveksten av det digitale, globale informasjonssamfunnet har allerede medført store endringer i hvordan vi lever og arbeider, endringer som med all sannsynlighet vil øke i omfang og hastighet i tida framover. Allerede i 1998 antok den første Bondevikregjeringen i Stortingsmeldingen "IT-kompetanse i et regionalt perspektiv" at "Spredning av informasjons- og kommunikasjonsteknologi og fremvekst av nye anvendelser har potensiale til å påvirke alle økonomiske sektorer, organisasjonsstrukturer, arbeidsforhold, offentlige tjenester og kulturelle og sosiale aktiviteter" (Nærings- og fiskeridepartementet, 1998, 2.1). Seksten år senere ser vi at denne prognosen har slått til med full kraft: Norge har for lengst blitt del av et verdensomspennende, digitalt informasjonssamfunn, hvor den nye teknologien benyttes i og påvirker alle de nevnte sektorene, også skolen. 

En relevant utdanning - nødvendig for skolens tillit og legitimitet

Bilde 2: Skolens legitimitet avhenger av en tilpasning til samfunnets kompetansekrav.

Men hva med det mest sentrale i den norske skolen - dens kunnskapssyn og praksis? Trenger disse å påvirkes og endres som følge av at vi lever i dette voksende informasjonssamfunnet? Svaret må være et utvetydig ja. Enhver radikal samfunnsendring, som den digitale vi er midt oppe i, må gjenspeiles i en tilsvarende endring i skolen - institusjonen som er gitt hovedansvaret for å gi innbyggerne den relevante kompetansen de trenger for å mestre tilværelsen i det til enhver tid rådende samfunn. Dette er helt nødvendig for at skolen skal ha den nødvendige tillit og legitimitet i samfunnet, slik Utdannings- og forskningsdepartementet selv har understreket i utredningen I første rekke: forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle, hvor kravene fra den nye teknologien fremheves: "Skolen som en samfunnsinstitusjon må kontinuerlig søke sin legitimitet ut fra de sosiale og kulturelle endringer som finner sted i samfunnet. Et vesentlig nytt forhold gjelder medie- og teknologiutviklingen" (NOU 2003: 16, 191). 

Kunnskapssynet endrer seg - men praksis henger etter

Nå er det heldigvis endringer på gang, i Norge som i resten av verden, som Don Tapscott påpeker: "Progressive educators around the world are talking about changing the pedagogy to fit the demands of the fast-moving twenty-first century, a world in which the ability to think and learn and find out things is more important than mastering a static body of knowledge" (2009, 127). 



I denne endringsprosessen ser Norge tilsynelatende ut til å ha kommet langt. Den ferske internasjonale undersøkelsen fra ICILS (International Computer and Information Literacy Study) viser at sammenlignet med andre land er norske lærere mer positive til å bruke IKT i sin undervisning. Men samtidig oppgir bare en lav andel at de ofte tar i bruk digitale verktøy (Ottesen et.al., 2014, 7). At norske elever ifølge samme undersøkelse likevel har gode digitale ferdigheter sammenlignet med jevnaldrende i andre land, kan i stor grad skyldes deres utstrakte bruk av IKT utenfor skolen. Svarene tyder i alle fall på at selv om de fleste av oss lærere er positive til å benytte den nye teknologien, virker manglende digital kompetanse blant oss å forhindre at de gode intensjonene gjenspeiles i en tilsvarende endring i vår undervisningspraksis. Dette indikerer også funn i ICILS-rapporten: "Mangelfulle digitale ferdigheter hos lærerne er ifølge 77 % av skolenes IKT-ansvarlige den største hindringen for pedagogisk bruk av IKT" (7). 

Funnene i ICILS-rapporten mener jeg illustrerer at norske læreres kunnskapssyn har endret seg. Vi innser at med inntoget av digitale verktøy og internett er kunnskap mye lettere tilgjengelig, og i langt større mengder enn før, noe annet ville vært svært overraskende. Vi lærere forstår også at dette bør få konsekvenser for hvordan vi driver vår undervisning, og at den nye teknologien må brukes på best mulig måte i klasserommene. 

Den største utfordringen: å gå fra Education 1.0, via 2.0 til 3.0

Jeg tror derfor ikke det er kunnskapssynet og holdningene til IKT som er den største utfordringen for å endre skolen slik at den kan utdanne elevene til å fungere best mulig i det digitale informasjonssamfunnet - det er å endre praksisen vår i samme grad. Dette er en langt mer tid- og ressurskrevende prosess, og illustrerer det Tapscott sier om den rådende måten å drive undervisning på: "[...] the Industrial Age model of education will be hard to change" (2009, 127). 

I tråd med Tapscott beskriver Clayton Christensen den i stor grad uforandrede praksisen i skolen slik: "Classrooms look largely the same as they did before the personal computer revolution, and the teaching and learning processes are similar to what they were in the days before computers" (2011, 72). Dette er det utdanningsparadigmet som beskrives som Education 1.0, hvor elevene i det som i stor grad er et enveissystem er mottakere av informasjon fra en autoritet (læreren), på en lignende måte som brukerne forholdt seg til Web 1.0:

Bilde 3: Skole 1.0 - enveisskolen. Elevene mottar informasjon.

En del skoler i Norge har tatt steget opp til Education 2.0. Her er det langt mer involvering av de lærende i form av (digital) interaksjon mellom dem og mellom dem og læreren, i et nettverkssystem. Gjennom dette samarbeidet, med bruk av sosiale medier, blogger og wikier, skapes ofte felles produkter, som i Web 2.0:

Bilde 4: Skole 2.0 - nettverksskolen. Elevene skaper informasjon.

Men, i takt med den digitale utviklingen, for å gi elevene den kompetansen de trenger i det raskt voksende og endrende informasjonssamfunnet, bør alle skolene i nær framtid opp på det nivået som benevnes Education 3.0. Med denne type utdanning er målene at elevene skal kunne "•acquire a range of skills needed to succeed in a modern, globalised world • receive tailored instruction that enables them to reach their full potential • connect to their communities in person and digitally, and interact with people from different cultures • continue learning throughout their lives" (Corrigan, 2013).

Skjematisk oppstilt ser utviklingen fra Education 1.0, via 2.0 til 3.0 slik ut:

Bilde 5: Education 3.0 vil revolusjonere undervisningspraksisen i de fleste norske skoler.

At de fleste skolene fremdeles opererer med en undervisningspraksis som ligger nærmest Education 1.0, eller som i beste fall er en blanding av 1.0 og 2.0, bør være grunn til bekymring. Vi må etterstrebe at alle skoler innen kort tid har et kunnskapssyn og en praksis som tilfredsstiller kravene til Education 2.0, for så å være klare til så raskt som mulig å bevege seg opp til Education 3.0, fordi det er helt nødvendig for å gi elevene de ferdighetene de trenger i det digitale, globale samfunnet. Som Tapscott uttrykker det "[...] students won't be prepared for the world of today unless schools use technology to implement a real change to their model of education" (2009, 144). 

Referanser:

Bøker:

Christensen, Clayton. Michael B. Horn og Curtis W. Johnson. 2011. Disrupting Class: How Disruptive Innovation will Change the Way the World Learns. New York: McGraw-Hill

Tapscott, Don. 2009. Grown Up Digital: How the Net generation is Changing the World. New York: McGraw-Hill


Digitale tekster:

Corrigan, John. 2013. "Education 3.0". P2P Foundation. Lest 24. november 2014.     http://p2pfoundation.net/Education_3.0#The_Concept

Gerstein, Jackie. 2013. "Schools are doing Education1.0; talking about Education 2.0; when they should be planning Education 3.0". User Generated Education. Lest 22. november 2014. http://usergeneratededucation.wordpress.com/2013/03/22/schools-are-doing-education-1-0-talking-about-doing-education-2-0-when-they-should-be-planning-education-3-0/

NOU 2003: 16. I første rekke: forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle. Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet. Lest 23. november 2014.  https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-2003-16/id147077/?docId=NOU200320030016000DDDEPIS&ch=1&q=

Nærings- og fiskeridepartementet. "IT-kompetanse i et regionalt perspektiv". St.meld. nr. 38 (1997-1998). Oslo: Nærings- og fiskeridepartementet, 1998. Lest 23. november 2014.  https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/stmeld-nr-38-1997-98-/id191740/?docId=STM199719980038000DDDEPIS&ch=1&q=IT-kompetanse%20i%20et%20regionalt&redir=true&ref=search&term=IT-kompetanse%20i%20et%20regionalt

Ottesen, Geir, Inger Throndsen, Ove Hatlevik og Anubha Rohatgi. 2014. "Digitale ferdigheter for alle?: norske resultater fra ICILS 2013". Senter for IKT i utdanningen. Lest 23. november 2014. http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/icils-rapport.pdf


Videoer:

Australian Institute for Teaching and School Leadership. Video. 7. mai 2012. https://www.youtube.com/watch?v=nA1Aqp0sPQo


Illustrasjoner:

Bilde 1: 
Jason. Uten tittel. Illustrasjon. 25. desember 2013. http://www.aplusillinois.org/challenges-in-education-in-todays-society-globalization-and-changes-in-education/

Bilde 2: 
Ribeiro, Lucélia. "Children at school". Foto. 30. juni 2008. https://www.flickr.com/photos/lupuca/8720604364/

Bilde 3:
Hargadon, Steve. "Web 1.0, School 1.0". Illustrasjon. 24. april 2007.  http://www.stevehargadon.com/2007/04/web-20-and-school-20-connection.html

Bilde 4:
Hargadon, Steve. "Web 2.0, School 2.0". Illustrasjon. 24. april 2007.  http://www.stevehargadon.com/2007/04/web-20-and-school-20-connection.html

Bilde 5:
Moravec, John. Uten tittel. Illustrasjon. "Moving Beyond Education 2.0". 15. februar 2008. https://www.educationfutures.com/2008/02/15/moving-beyond-education-20/